Følgende folketro finnes enkelte steder i dagens Norge. Særlig i Troms og Finnmark, og mest blant eldre: Den "opprinnelige Bibel" (Weimarbibelen som oppbevares i Wittenberg) inneholdt hele den åpenbaringen som Gud ga til Moses. Prestene må studere alle Bibelens bøker (i eldre versjoner mener man at også legene måtte studere de hemmelige skrifter.) Men andre får ikke se 6. og 7. mosebok. Gud ville det slik, fordi denne kunnskap er farlig for ukyndige. Moses hadde lært trolldom av egypterne. Men han overgikk disse. Moses' trolldom er så sterk at det er farlig for alminnelige folk å få tak i 6. og 7. mosebok. Kun enkelte mennesker (utenom prestene) har fått tak i denne boka og bruker den f.eks. til å hjelpe folk mot sykdom eller å mane ulykke på sine fiender. I særlige nødstilfelle kan man søke hjelp hos en av disse.
I 1963 støtte dr. philos. Lily Aall fra Norsk Etnologisk Gransking på "6. og 7. mosebok" hos en flyttsame i Kautokeino. Via lydbånd fikk hun brakt en avskrift til Norsk Folkemuseum (katalognr. 17791). Den viste seg å være nokså lik en svensk utgave, oppdaget i 1952 og likeledes en finsk utgave som oppbevares på Universitetsbiblioteket i Helsinki. En undergrunnstrafikk av magisk litteratur synes å pågå, 6. og 7. mosebok har sannsynligvis vært i handelen helt fra 1500-tallet i Tyskland. Den er blitt spredd videre til England, Amerika og Skandinavia. I dag er denne undergrunns-trafikk delvis avløst av åpen distribusjon. En svenskspråklig utgave "Den Svarta Bibelen" -trykt i Finland 1975 - tilbys over disk f.eks. i Oslo. Den smarte forlegger vet å utbytte folks nysgjerrighet: Satanbilde på forsiden av boka, på baksiden følgende effektive reklametrick: "Boken rekommenderas inte åt personer med svaga nerver." Prisen er høy. Salget synes å gå bra, også i Oslo. Forbrukerombudsmannen har foreløpig (i 1976) nedlagt forbud mot annonsering av boken i norske aviser. Men også det er reklame, ja, i mange kretser den beste reklame som kan tenkes.
I Tyskland trykkes det titusenvis eksemplarer hvert år. Der brukes den også til dels som amulett.
"Mosebøkene" finnes i to forskjellige grupper av varianter. Den ene har tittelen "Sjette og sjuende Mosebøker eller Moses' magiske spiritisme", den andre "Sjette og sjuende Mosebok eller Moses' trolldoms- og åndelære". Det er en variant av denne siste som nå også er i handelen i Norge.
Titlene angir begge det felles innhold: En kombinasjon av spiritisme og magi. Boka er en samling trollformler. Ved disse skal man tvinge navngitte ånder - både gode og onde - til å vise seg. Blir formlene uttalt korrekt (på "Hebraisk"), må ånden adlyde alle befalinger, hevdes det. Her er også avtrykk av en rekke segl og tavler med hebraiske og greske tegn som skal ha magisk kraft i seg.
Vi møter flere kjente magiske symboler. Sirkelen er kjent både fra orientalsk og europeisk magi. Av og til er det et kvadrat inne i sirkelen, liksom den indiske mandala. Det symboliserer harmonien og enheten i kosmos. Den magiske sirkel konsentrerer kraft og gjør okkultisten i stand til å utrette overnaturlige ting. Vi møter også pentagrammet, fem-stjernen. Hvis denne tegnes på en dørstokk, kan åndene ikke passere, såfremt alle spissene er helt tette. Både sirkelen (makrokosmostegnet) og pentagrammet omtales i Goethes "Faust". Dette drama bygger nettopp på folkelig tysk okkultisme: Legenden om Faust, magikeren og astrologen som inngikk pakt med djevelen. Dette legendestoff omtaler også 6. og 7. mosebok.
6. mosebok er inndelt i 7 "segl". 7-tallet er kjent i mange sammenhenger: de 7 dager ved skapelsen, den 7-armede lysestake. Vi merker i "mosebøkene" en gjenklang av jødenes lære om de 7 erkeengler. Denne går igjen tilbake på iransk religion, som taler om guddommens (Ahura Mazdahs) 7 hypostaser. Dette har videre sammenheng med babylonsk astrologi som opererer med 7 planetguddommer. (Se videre om 7-tallet på s.27). 3-tallet er også magisk. Samme troll-ord skal av og til gjentas tre ganger. Mosebøkene røper også kjenskap til den gamle orientalske element-spekulasjon: Tilværelsen er konstituert av fire elementer: ilden, lufta, jorda og vannet. Disse tanker var levende i iransk religion, gnostisisme og hermetisme (s. 22). 7. mosebok er disponert etter de ulike elementenes ånder og planetenes ånder. Vi merker her den nære sammenheng det gjerne er mellom astrologi, spiritisme og magi. Det er påkallelsen av åndene som gjør magien mulig.
De fleste gudsnavn, åndenavn og trylleformler består av hebraiske, greske og latinske ord, f.eks Jehova, Mikael, Rafael, Uriel, Tetragrammaton, Sother, Fiat osv. Gudsnavnene fungerer gjerne som regelrette trylle-ord. Ofte er disse hebraiske ord blitt forkvaklet gjennom en lang overlevering. Zepaoth (Sebaot), Adanai (Adonai), Elohij (Elohaj). Av og til støter vi og på gudenavn fra ulike orientalske religioner, f.eks Astarte. Oruzd (det siste er en forvansket form av det iranske gudsnavn Ahura Mazdah, senere Ormazd).
Noe av det mest slående er å se hvordan kristendom omskapes til magi. Dette kommer fram på en grotesk måte i 5. segl i 6. mosebok: "Jeg, N.N., Guds tjener, kaller på deg og vil besverge deg Scheals ånd, gjennom Jesu Kristi hellige liv og kjød. Gjennom hans hellige fødsel og omskjærelse. Gjennom hans straff og hans forferdelige lidelse og død. Gjennom hans oppstandelse og himmelfart og gjennom den av hans utsendte hellige ånd som ble trøstet, og gjennom følgende fryktinngytende ord: "her nevnes i alt 17 ord)...Gjennom de ord ved hvilke dere blir beseiret så dere åpenbarer dere for meg i skikkelsen av et underbart menneske og oppfyller mine ønsker. (Her skal besvergeren nevne sitt ærend.) Det tilhørende segl påtrykt hebraisk tegn kan så anvendes. "Om dette segl legges på en syk, idet man virkelig stoler på dets kraft, tilfriskner denne syke, såfremt han ikke allerede har levd sine dager ut..."
Boka inneholder også en lang usignert artikkel om "Israelittenes Trollkraft". Nærmere undersøkelser viser at denne artikkelen - om enn noe revidert - er hentet fra en tysk utgave av 6. og 7. mosebok fra 1851. Artikkelen hevdes å stamme fra Ennemoser: "Geschichte der Magie", Leipzig 1844. Man gjør seg her til talsmann for "den sanne kristendom". Jesus er verdens frelser "som viste og staket ut vegen til et høyere og helligere liv for menneskeheten.....Han lærte oss hvordan man renser seg for å bli reddet". All vekt legges på Jesu magiske evne til å helbrede syke. Man taler mye om den magisk-magnetiske kraft. Både profetisk åpenbarelse og magisk kraft er verdifull. Begge er egentlig gitt av Gud, hevdes det, men "den magiske og magnetiske kontakten til åndeverdenen fødes med menneskets egen viljestyrke".... Artikkelen mener at man også må søke f.eks til hinduisme og iransk religion etter visdom. Gnostisismen framheves spesielt. Gnostikere som Basilides og Valentinos har meddelt avgjørende kunnskap som de "modell-kristne" ikke forsto.
Her finnes også et par andre forklaringer og artikler. De fleste er hentet fra den nevnte tyske utgave av 1851. Særlig hyppig nevnes kabbalismen, den jødiske okkulte tradisjon opp gjennom middelalderen. Det er disse som skal ha tatt vare på Moses' hemmelige visdom til vår tid.
Det er flere teorier om de hemmelige mosebøkenes tilblivelse. En årsak kunne være folkelig overtro i forbindelse med at Bibelen ble allemannseie etter reformasjonen. Man ventet seg et kraftfullt botemiddel mot sykdommer, men fikk det ikke. I skuffelsen over dette har man beskyldt prestene for å ha beholdt noe av Bibelen for seg selv. Det er mulig dette har vært en medvirkende årsak til folketroens utbredelse. Men det forklarer ikke opprinnelsen til 6. og 7. mosebok.
Vi må anta at det tidlig ble en del folkereligiøse spekulasjoner omkring gudsmannen Moses. Beretningen om Moses og Arons overlegenhet over Egyptenes trollmenn (2. Mos 7,9-12) har gjort et sterkt inntrykk på folkefantasien i den gamle orient. Spekulasjonene har sannsynligvis kombinert dette med Apg 7, 22 hvor det står at Moses var opplært i Egyptens visdom. Egypterne var nettopp kjent for sine trolldomskunster. Når vi tenker på den interesse for okkultisme som alltid er til stede i folkedypet, skjønner vi godt at tanken kunne oppstå at Moses hadde forfattet hemmelige trolldomsbøker. Hvor gammel er denne tanke?
Romeren Plinius (23-79 e.Kr.) nevner en "trolldomsskole" som påstås å stamme fra Moses. Særlig interessant er en gresk papyrusbok fra ca. år 300 e.Kr., med tittelen "Den guddommelige bok, som heter Monaden eller 8.mosebok, om det hellige Navnet". Innholdet går ut på å bruke selve gudsnavnet til å mane fram og tvinge demoner. Ja, guden selv skal kunne manes fram. Ved hjelp av magiske formler skal man drepe ormer, skille elskende, lege sykdommer, gjøre seg selv usynlig, se inn i framtida o.a. Vi ser her en viss overensstemmelse med våt tids "mosebøler". både i form og innhold. Tittelen "8. mosebok" forutsetter utvilsomt en samtidig eksistens av både 6. og 7. mosebok.
I middelalderen finnes det flere kataloger over trolldomsbøker. "Mosebøkene nevnes aldri på denne tid. Sannsynligvis er det den jødiske kabbalismen som gjeninnførte "mosebøkene" på 1500-tallet i Europa. Siden har denne litteratur sirkulert og holdt seg levende som en understrøm i folkedypet helt til vår tid.
Litteraturnr. 50