Inngangssalmen, merk at enkelte salmer nå kan synges mens menigheten står!
| Inngangshilsen : | Det apostoliske nådeønske fra Paulus-brevene |
| (Alternativt det trinitariske inngangsord). |
Amen - egentlig et akklamasjonsord eller en tilegnelsesformel, hos oss nærmest brukt som et svarord.
Det er åpnet adgang til at liturgien etter åpningsordene kort kan si noe om dagens karakter og om gudstjenesten som følger. Denne adgang bør benyttes. Eksempel se Kopperud: "På vandring gjennom kirkeåret". s.29.
En egen inngangsbønn ("Klokkerbønnen") forsvant i 1977 etter å ha vært med
fra 1685. (Stille bønn fra 1920). Ordningen med inngangsbønnen burde kunne
fornyes.
PKT. 2: SYNDSBEKJENNELSEN
Foruten bred bibelsk bakgrunn, historisk bakgrunn i en av prestens
privatbønner (Confiteor) i Romermessen. I gudstjenesten fra 700-tallet.
Vår syndsbekjennelse - fra Gustav Jensen/AB 1889. AB 1920 hadde
Syndsbekjennelsen og Kyrie sammen. Forlatt i PL og HO. Nytt er at menigheten
kan knele.
PKT. 3: BØNNEROP
Opprinnelig nødrop med bakgrunn fra LXX og NT (f.eks Matt 9,27). Fra slutten
av 300-tallet som rop under forbønnen. NoS 236 gjengir Kyrie i salmeform,
men Kyriesalmen falt bort etter hvert. Tilbake i AB 1889 som eget ledd,
koblet sammen med Syndsbekjennelsen i AB 1920.
Vårt Kyrie er trinitarisk, vanligvis er det kristologisk. Vi har det i fire
melodiske former etter kirkeåret.
PKT. 4: LOVSANG
Gloria (Luk 2,14) er bare innledningen til lovsangen: Laudamus fikk
etterhvert salmeform - NoS 263/263. Vanlig som ledd i messen ca. år 1000.
Lovsangen foreligger hos oss i fire alternativer.
PKT. 5: KOLLEKTBØNN
Den samlende bønn. De eldste kollektene har sin bakgrunn i Missale Romanum. De
er svært generelle.
De fleste kollektbønnene stammer fra Veit Dietrich. De er fyldigere, men til tider noe spesielle. Opprinnelig brukt som bønner etter prekenen.
Vår nyeste kollektbønner griper tilbake til begge disse kollektbønntyper. Merk
at vendingen "en sann Gud" igjen er kommet med som fast avslutning, og at
mange av de tidligere vendingene "hjelp oss å..." er rettet opp.
II. HOVEDDEL: FORKYNNELSE AV GUDS ORD.
Skriftlesning hører vi om hos Justin Martyr (140). Den eldste kirke benyttet
en slags lectio continua (i motsetning til vårt lecio selecta eller
periokopene). Den eldste perikope-ordning finner vi rundt år 400. Vi har hatt
våre tekster samlet i en særskilt tekstbok og ikke i alterboken.
| Før 1886 | : | En tekstrekke |
| 1886-1977 | : | Tre tekstrekker |
| 1977--> | : | To tekstrekker med tre tekster i hver |
Halleluja finner vi i gudstjenesten først på 300-tallet, fast på 600-tallet.
Luther: "En evig lyd i kirken".
PKT. 6: FØRSTE TEKSTLESNING
Presten kan være tekstleser selv, men med PL 1969/HO 1977 er det åpen adgang
for lekfolk som tekstlesere fra lesepulten. Tekstlesningene avsluttes med
"Slik lyder Herrens ord".
PKT. 7: HØYMESSESALMEN
PKT. 8: ANNEN LESNING
Det er mulig at en annen kan lese teksten her enn under pkt. 6. I så fall bør
det være presten pga. sammenhengen med trosbekjennelsen.
PKT. 9: TROSBEKJENNELSEN (Credo)
Hvordan er denne liturgisk å forstå?
Som vitnesbyrd overfor hverandre?
Som bekjennelse ovenfor Gud?
Merk i denne sammenheng trosbekjennelsens karakter av lovprisning.
Det har vært foreslått å flytte trosbekjennelsen til etter prekenen. Dette er
ikke uten videre nødvendig eller ønskelig.
Nicænum er det egentlige messesymbol i øst somi vest. Apostolicum er brukt fra
1889. Trosbekjennelsen fremsies eller synges (etter vedtak i menighetsrådet).
På høytidsdager og når det forrettes dåp i høymessen, kan den nikenske
trosbekjennelsen brukes. Dersom det er dåp, kan Credo falle bort på dette sted
i gudstjenesten.
PKT. 10: SALME FØR PREKEN
PKT. 11: PREKEN
Luther: "Der hvor Guds ord ikke blir prekt, er det bedre at man hverken
synger, leser eller kommer sammen. Det er bedre å sløyfe alt annet enn å
utelate Guds ord".
"Kristus kommer til oss på Ordets føtter".
Prekestolhilsen finner vi i Den apostoliske konstitusjoners liturgi (ca. 380). Hos oss gjorde mange bruk av den apostoliske hilsen før denne ble inngangshilsen.
Exordium på høytidsdagene - før høytidsverset.
Merk: Tekstlesningen kan avsluttes med: "Slik lyder Herrens ord".
Prekenen avsluttes med den lille Gloria.
Prekestolvelsignelsen (den apostoliske, 2.Kor 13,13) forsvant i 1977.
PKT. 12: SALME ETTER PREKENEN
PKT. 13: KUNNGJØRINGER
Klokkerens naturlige oppgave, men presten eller en annen kan gjerne omtale offerformålet og anbefale offeret.
Merk anledning til forbønn for syke, (Legg praktisk til rette for dette senere i gudstjenesten.) og muligheten til å nevne de døde og jordfestede, etterfulgt av enten Salme 90,12 eller Joh 11,25.
Ellers bør særskilt nevnes at:
Stedet for nattverdinnbydelsen ikke primært er her, men fra prekestolen i
tilknytning til prekenen.
PKT. 14: FORBØNN
Bibelsk bakgrunn: 1.Tim 2,1f. Allerede hos Clemens Romanus (ca. 95) møter vi
en bønn som man har pleid å kalle "den første kirkebønn". Hos Justin Martyr
(140) hører vi om at menigheten ber stående. Dette er den eldste
bønnestilling. Å be knelende kom inn ca. år 1100.
Etter hvert ble kirkebønnen trukket mer og mer inn i nattverddelen. Luther forbinder prekenen og kirkebønnen. KR legger den til prekestolen. AB 1920 legger den til alteret.
I PL 1969 får den navn av forbønn. I HO 1977 har vi fire alternative forbønner + Litaniet som forutsettes brukt i Fastetiden sammen med faste-kollekten.
Alternativ 4 er en såkalt diakonal forbønn.
Vi merker oss at det fra 1990 er
Merk takkebønn for gavene i to alternativer eller som fri bønn.
Offerformålet kan gjerne nevnes i takkebønnen.
KORT OM DÅP I HØYMESSEGUDSTJENESTEN
Forskriftene sier:
"Dersom dåp ikke forrettes ved særskilt dåpsgudstjeneste, finner den sted
etter forbønn/takkoffer" (hvis ikke handlingen er lagt eller etter søknad til
biskopen blir lagt et annet sted i høymessen). Dåpen innledes og avsluttes med
salmesang.
PKT. 16: SALME FØR NATTVERDEN
PKT. 17: LOVPRISNING OG HERRENS INNSTIFTELSESORD
Det er hos Hippolyt (ca. 215) vi finner den første fullstendige
nattverdliturgi m/bl.a.:
oblasjon - frambæring av brød og vin,
anamnese - ihukommelse av frelsesgjerningene,
epiklese - påkallelse av Ånden over nattverdelementene
Salutatio har sin bibelske bakgrunn bl.a. i 2.Tim 4,22. Liturgihistorisk ser det ut til at salutatio har vært nærmest uløselig knyttet til dette ledd i gudstjenesten. Det bør likevel overveies hvorvidt ikke en plassering umiddelbart før kollektbønnen (som AB 1920) ville ha vært å foretrekke.
Sursum corda har bibelsk klangbunn i Klags 3,41. Dette er egentlig bare en opptakt til prefasjonen (=fortalen). Det var Gustav Jensen som gav oss prefasjonen tilbake i 1889.
Med vere dignum begynner den egentlige lovprisningen. Prefasjonsbønnens midtre del inneholder et såkalt de temporeledd (vekslende med kirkeåret).
Sanctus - se Jes 63 ; Åp 4,8. Vi finner det allerede hos Clemens (96). Fra 600-tallet forbundet med Benedictus. (Salme 118,26 ; Matt 21,9) og Hosianna (Salme 118,25 ; Joh 12,13).
Nattverdbønnen finner vi i dag i to alternativer. Den første er fra 1920. Den andre har sin bakgrunn i PL 1969. Innstiftelsesordene - Verba - er her omkranset av bønn.
Bønnen før, har det lange perspektiv bakover, men bønnen etter er mer orientert fremover.
Fadervår har vært med i nattverdliturgien fra de tidligste tider. Det er sagt at den hos oss fungerer som:
Verba
Synes ikke å være med i de aller eldste liturgier. Ble etter hvert helt
avgjørende i Romermessen pga. transsubstansiasjonslæren.
Verba kan nå (som før 1977) messes.
Ingen elevasjon hos oss.
I følge luthersk oppfatning kan Verba ha to funksjoner:
Agnus dei - Joh 1,29
Opprinnelig sunget ved brødsbrytelsen, senere brukt som kommunionssang. Hos
oss i tre melodiske alternativer.
Noen særskilt nattverformaning (som vi hadde fra 1556) har vi ikke lenger i
dag. Den forsvant med AB 1920. Nattverdformaningens anliggende må likevel
ivaretas.
PKT. 18 NATTVERDMÅLTIDET
Som innledning til selve nattvermåltidet kan liturgen hilse menigheten med ordene: "Kom, for alt er ferdig" (Sml. Luk 14,17).
Hippolyt: Lederen deler ut brødet. Diakonen går med kalken. Vi har nå fått en tilsvarende ordning (som ikke er valgfri med den tidligere). Vi har tre kommunionsmåter:
Distribusjonsordene våre er konstaterende. "Dette er -" De kan også være tolkende (som i PL 1969): Kristi legeme - livets brød, Kristi blod - livets beger. De kan dessuten være appliserende (som i Sverige): Kristi lekam - för dig utgiven, Kristi blod - för dig utgjutet.
Nattverdhilsenen går tilbake til KR 1685
Kommunionsalme.
PKT. 19 TAKKEKOLLEKT FOR NATTVERDEN
Vår takkekollekt har sin bakgrunn i DM.
PKT. 20 SLUTNINGSSALME
PKT. 21 VELSIGNELSE OG UTSENDELSE
Innledes enten med Benedicamus, som er et nytt ledd for oss fra PL 1969,
eller Salutatio.
Num 6,24-26 ble hentet fram av Luther. Korstegnet overtok han fra Romerkirken. (Huskeregel: A (ansikt) foran Å (åsyn).
Om å lyse velsignelsen med løftede hender: Se Num 6,27 om å uttale Guds navn over (eller: legge Guds navn på) noen. Lev 9,22 må sees som en naturlig referanse i denne sammenheng. Om Jesu eget eksempel: Luk 24,50 Hvordan forholder vi oss under 3x3 slag (m/stille bønn: Enten knelende for alteret eller: Stående mot menigheten?)
Utsendelse hadde vi ikke som eget ledd i HO 1977, men dette er et gammelt ledd
i kirken. Hippolyt: Gå i fred. PL 1969 hra: Gå i fred og tjen Herren med
glede. Fra og med 1990 har dette fakultative (frivillige) leddet fått formen:
"Gå i fred! Tjen Herren med glede!"
PKT. 22 POSTLUDIUM
Under dette går liturgen fra alteret. Hva gjør menigheten: Skal den sitte eller gå?
Det er åpnet adgang til at menigheten kan gå syngende ut av kirken (Utgangssang).
| FM | 1523 | Formula Missae |
| DM | 1526 | Deutsche Messe |
| KO | 1539 | Kirkeordinansen på dansk. 1537/latin, 1607/norsk |
| TH | 1569 | Thomissøns salmebok som gjengir hvordan gudstjenesten var ordnet i Vår Frue kirke i København. |
| KR | 1685 | Kirkeritualet |
| AB | 1889 | Alterboken, men høymesseordningen kom i 1887 |
| AB | 1920 | |
| PL | 1969 | Prøveliturgien |
| HO | 1977 | Høymesseordningen |
| HO | 1977/1983 | Høymesseordningen med flere alternativer |
| BM | Bispemøtet | |
| LK | Liturgikommisjonen av 1965 | |
| LN | Liturgisk Nemnd i PF fra 1927 | |
| LU | Liturgisk utvalg i tilknytning til KGE, Kirkens Gudstjeneste- og Evangeliseringsråd, fra 1989 | |
| KGR | 1991 | Kirkens Gudstjeneste Råd |
| KGN | 1995 | Kirkens Gudstjeneste Nemnd |