Innføring i Kristendommen

---

Himmelen er en gave (Rom 3,23)

Kristendommen er først og fremst budskapet om Guds nåde, dvs. Guds vennlighet og kjærlighet mot dem som ikke har fortjent det. Vi fortjener den ikke og kan heller ikke gjøre oss fortjent til den (Ef 2,8-9) Dette forstår vi bedre når vi ser hva Bibelen lærer oss om mennesket.

Første sannhet om mennesket:

Mennesket er skapt av Gud til samfunn med Gud (Sal 8,6). Mennesket er det vakreste Gud har skapt. Gud betrodde oss å forvalte skaperverkets ressuser, og ønsket oss et liv i trygghet, fred og harmoni. Alt Gud gjorde var "overmåte godt" (1.Mos 1,31) Guds plan er at vi skal ha "liv og overflod" (Joh 10,10) Men hvorfor er det da ikke slik i vår verden? Gud skapte ikke roboter som automatisk ville elske og adlyde ham. Han ønsket mennesker som av fri vilje ville elske og tjene ham. Uten frihet kan man ikke tale om kjærlighet. Men mennesket var ulydig mot Guds ord, og synden kom inn i verden.

Andre sannhet om mennesket:

Det er en synder, og kan ikke frelse seg selv. Bibelen er helt klar på dette punktet. Denne sannheten er generell. Den gjelder alle mennesker (Rom 3,23). Men hva er synd? Jo synd er ikke bare det vi gjør. Det er også våre egoistiske og indre tanker og holdninger (Stolthet, misunnelse, hat, bitterhet osv.). Vi handler slik fordi vi tenker slik, er slik. (Mt 15,19) Bibelen holder også opp for oss det dobbelte kjærlighetsbud som et speil: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og din neste som deg selv" (Mt 22,37-40) Holder vi da mål? Har vi brutt det største bud, har vi gjort oss skyldig i den største synd. Kjente symptomer på synd kan være fiendskap, konflikt, krig, skyldfølelse osv.

Hvor mange ganger synder vi om dagen? Vel, en psykolog vil fortelle oss at vi glemmer 99% av det gale vi gjør. Men ok, hvis vi syndet bare 3! ganger om dagen, ville det bli ca. 1000 synder i året, eller 70000 synder/lovbrudd i løpet av livet. Hvis dette hadde vært en menneskelig domstol ville straffen ikke ha blitt mild. Det hjelper deg lite å greie å hoppe 9 meter, hvis kløften du skal hoppe over er 10 meter. Det vil gå ganske galt. En liten synd er nok til å bli skyldig. Vel, at vi ikke kan frelse oss selv ser vi enda klarere ut fra Bibelens lære om Gud.

Bibelen lærer oss følgende sannheter om Gud:

1. Han er kjærlig og barmhjertig og ønsker derfor ikke å straffe oss. (2.Pet 3,9 ; Jer 31,3 ; Joh 3,16)

Gud er god og kjærlig. På mange og forskjellige måter kommer det til uttrykk at Gud elsker verden, elsker sin skapning. (Jer 31,3 ; Joh 3,16 ; Rom 5,8) Bibelen er Guds kjærlighetsbrev til menneskene. Han elsker oss ikke fordi vi er elskelige, men fordi han er kjærlighet (1.Joh 4,8) Han vil at alle mennesker skal bli frelst. (1.Tim 2,4)

2. Han er hellig og rettferdig og må derfor straffe oss for vår synd (2.Mos 34,7 ; Heb 9,27)

Gud er også hellig og rettferdig. Han er ikke en godmodig bestefar og helt ufarlig. Fordi Gud er rettferdig, må den som synder dømmes og straffes. At Gud er vred og straffer, er ikke uttrykk for hans hevngjerrighet, men hans rettferdige reaksjon mot synden, mot det onde. Han mener alvor med sinde bud, han kan ikke se gjennom fingrene med at de brytes. Gjorde han det, ville han ikke være troverdig imot sitt ord. Et eksempel kan være en bankraner som blir tatt. Han har ranet en bank for 1 million. Han ber på sine knær foran dommeren. Vel, selv om dommeren ville løslate han, kunne han ikke det. Mennesket er den tiltalte og skyldige og kan ingenting gjøre. Den eneste som kunne gjøre noe var Gud selv, og her kommer det fantastiske: Han både ville og kunne! I Jesus Kristus førte han sin kjærlighet og rettferdighet sammen.

Hele problemet med sin rettferdighet og kjærlighet løste Gud i Jesus Kristus. Men hvem er Jesus:

1. Jesus er sant menneske og sann Gud.

Men Jesus var ikke bare et sant fullkomment menneske. Han var også sann Gud. Allerede beretningene om Jesu fødsel viser dette: Det barn Maria skulle bære frem var unnfanget ved Den Hellige Ånd. Jesus selv var seg bevisst å være utsendt fra Gud og ett med Gud. "Den som har sett meg, har sett Faderen", sa han. (Joh 14,9) Mange av de betegnelsene som brukes om Gud i Det Gamle Testamentet bruker Jesus om seg selv. (Hyrde, Lys, Sannhet, Livet osv.) Hans mektige gjerninger peker også hen på hans guddommelighet. Han var herre over naturkreftene, han helbredet syke og oppvakte døde. Og sist, men ikke minst stod han selv opp fra de døde og seiret over dødens makt for evig.

Vel, hvorfor måtte Jesus være både sann Gud og sant menneske? Bare som sant menneske og sann Gud kunne Jesus frelse oss. Han er vår representant overfor Gud, og Guds representant overfor oss. Kirkens gamle lærere har svart slik: "Et menneske måtte han være for å kunne lide og dø. Men da ingen som bare et menneske kunne bære menneskeslektens synd og Gurds vrede og lovens dom, svare for den guddommelige rettferdighets krav og overvinne døden, djevelen og helvete - så måtte han også være sann Gud." Det leder oss til neste punkt:

2. Hva Jesus har gjort

Han døde for våre synder. Han tok på seg både syndens skyld og syndens straff (Es 53,3 ; Rom 5,8) Tenker vi oss synden som en gjeld overfor Gud, så betalte Jesus den gjelden da han døde på korset. Da Jesus ropte ut på korset: "Det er fullbrakt," så var det vpr frelse som var fullført. (Joh 19,30) Jesus visste klart med seg selv at det var derfor han var utsendt til verden. (Mt 20,28)

Jesus døde og ble begravet, men han ble ikke værende i graven. Påskemorgen, den tredje dagen, sto han opp fra de døde. (Mt 28,1-8) Uten oppstandelsen ville Jesu liv her på jorden endt som en tragedie, en fiasko. Ingen ville med sikkerhet kunnet si hvorfor Jesus døde. Oppstandelsen bekrefter at Gud har godtatt Jesu død som en soningsdøde for alle våre synder. Oppstandelsen bekrefter også Jesu guddommelighet. (Rom 1,4) En av hovedgrunnene til at Jesu fiender ønsket livet av ham, var at han sa seg å være Guds sønn. Oppstandelsen gjør det klart at hans ord var sannhet. Oppstandelsen forteller også at Jesus lever fremdeles, for bestandig. Som den levende kan han være nær den enkelte, tilsi den enkelte syndenes forlatelse og gi nytt liv til alle som vil ta imot. (Luk 24,46-47 ; Mt 28,20)

To illustrasjoner på dette:

En fattig stakkar stod en gang foran en dommer. Han hadde fått en mulkt på 1000 kroner, men han kunne ikke betale. Dommeren visste at den gamle mannen ikke ville tåle et fengselsopphold. Derfor kom dommeren ned fra sitt dommersete og betalte boten selv. Mannen var fri. Mannen hadde ikke fortjent det, men dommeren hadde vært barmhjertig mot ham. Loven som mannen var dømt etter ble heller ikke satt til side, for straffen ble sonet, mulkten ble betalt. Dommeren viste sin kjærlighet uten å gi avkall på rettferdighet.

Det siste ordet Jesus sa på korset var et ord som på gresk er oversatt med "tetelestai" (Joh 19,30) Vanligvis oversettes det med "det er fullført". Det er imidlertid interessant at dette ordet også ble brukt i datidens forretningsspråk for å uttrykke at gjelden var betalt, slik vi nå skriver eller stempler "betalt" på regninger. I det øyeblikket Jesus døde, ble gjelden (straffen) for våre synder betalt.

Og her kommer troen inn. Troen kommer ikke i tillegg til frelsen. Ved troen tilegner mennesket seg frelsen. Ved troen får vi del i det evige liv som en gave. Men hva er tro?

1. Kunnskap om evangeliet
2. Tilslutning til dets sannhet
3. Tillit til Jesus Kristus som den eneste som kan frelse

For å kunne tro er kunnskap om evangeliet en forutsetning. Tro er ingen luftig følelse, men bygger på kunnskap. Derfor skriver Paulus: "Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om?" Kunnskap er viktig, selv om kunnskap alene ikke kan frelse. Noen går lenger og sier: Jeg tror at det som står i Bibelen er sant. Dette er både rett og viktig, men heller ikke "Jeg tror at" - troen (intellektuell tro) er en frelsende tro (Jak 2,19) Noen kan endog si at de ropte til Gud i en spesiell vanskelig situasjon og han hjalp. Det har de lov til. En slik tro (kristentro) er rett så langt den rekker. Men så lenge den begrenser seg til å be om hjelp i krisetider er heller ikke den noen frelsende tro. Sann kristen tro er tillit til at Jesus Kristus er den eneste som kan frelse meg fra syndens skyld og straff og gi meg det evige liv. Denne tillit slaåer Jesus ved sin Hellige Ånd når evangeliet lyder. Derfor står det aldri at noen fikk det til å tro, men "de kom til tro da de hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse" (Ef 1,13) Troen kommer av forkynnelsen (Rom 10,17) Ved troen tar mennekset omot frelse og evig liv. Eller vi kunne si det slik: Ved troen tar mennesket imot Jesus Kristus som Frelser, og får derved syndenes forlatelse eg det evige liv som gave. (Joh 3,16 ; Rom 1,6)

Noen eksempler:

Tenk deg en tigger som sitter ved veikanten. Han strekker ut sin tomme hånd for å få noe av dem som går forbi. Den tomme hånd er det middel han tar imot gaven med. På samme måte kan vi si at troen er å sammenligne med en tom hånd som er strakt ut mot Gud for å ta imot hans nåde og frelse ved Jesus Kristus.

Tenk deg at du står foran en stol. Du ser på den. Den ser OK ut. Hvordan kan du vite at den holder tyngden av deg? Bare ved at du setter deg på den. Det er ikke nok å tro og mene at den holder. Du vil aldri bli sikker før du selv har prøvd å sitte på stolen. Slik er det også med troen. Det er ikke nok å mene at det som står i Bibelen er sant eller at Jesus kan frelse. Det er heller ikke nok å komme til Gud med sine problemer. Frelsende tro blir det først når du overgir deg selv til Kristus med alt du har og tar imot frelse og evig liv som en gave fra ham.

Tenk deg at du står foran hoveddøra til huset ditt. I hånda holder du et nøkkelknipe med mange nøkler. Bare en av nøklene passer til låsen foran deg. Det nytter ikke hvor mye du prøver å komme inn ved hjelp av de andre nøklene. Det kan være fine nøkler, store nøkler, dyre nøkler, men det hjelper deg ingenting. Slik også med troen. Det er så mange slags tro og så mange ting å tro på. Men bare troen på Kristus, bare tillten til ham som frelser kan åpne døren til himmelen og gi deg del i evig liv.

Send meg gjerne en mail der du sier hva du mener om kristendommen!