Vitsesiden

Bryllupsmiddagen var til ende og han som skulle holde takketale for maten formulerte seg slik:
"Jeg vil på vegne av oss alle få takke for denne herlige middagen som vi snart skal legge bak oss."

Det var møte på et av Jærens mange bedehus, og ordet ble gitt fritt etter talen var ferdig. En eldre traust bonde reiste seg opp og begynte slik: "Æg vil bara læsa eit lite ord som står bak i enden på Esaias."

Hans: "Jeg synes det er så rart at pinsen flytter på seg hvert år. I fjor kom den i mai og i år kommer den i juni."
Petter: "Det er nok det som kalles pinsebevegelsen."

Følgende kunne en lese om i en møteannonse:
Paster NN taler på møtene søndag formiddag og kveld.
Resten av uken vil kirken bli stengt på grunn av nødvendige reparasjoner.

Presten var litt i tvil da han viet et hippiepar, og da han hadde erklært dem for rette ektefolk å være, spurte han:
"Vil en av dere være så vennlig å kysse bruden?"

Ola hadde fått et regnestykke i lekse, men fikk det ikke til å stemme.
Læreren: "Hva vil du gjøre med det som er til overs?"
Ola: "Det gir jeg til misjonen."

En notis i et menighetsblad:
Det vil være avskjedsgudtjeneste for soknepresten førstkommende søndag.
Tema: "Gud være lovet."

En plakat på døren til begravelsesbyrået:
"Stengt hele dagen på grunn av familieforøkelse."

Predikanten som hadde valgt Jesaja 55 som utgangspunkt i sin tale til Kameratklubben var ikke så veldig heldig. Den begynner som kjent slik:
"Hør, alle som tørster," og fortsetter med "kom og kjøp uten penger, uten betaling, vin og melk."

Så var det predikanten som talte om det enorme kjøpepresset på familiene i dagens samfunn, og hvor opptatt man er av selve julegavene slik at man glemmer julen egentlige budskap. Han uttrykte seg slik:
"Jeg er sikker på at rundt forbi i de mange hjem ligger mor og far og vrir seg bekymret i sengen for å få endene til å møtes!"

En kvinnelig sekretær i Skolelagsbevegelsen skulle holde en andakt der hun hadde valgt temaet: "Guds vilje og våre mange men". Vi sier så ofte: "Ja Gud, men..."
Salens reaksjon var ikke liten da sekretæren med stor patos utbrøt:
"Mitt største problem i livet er alle mine men!"

Så var det møtelederen som før lovsangen utbrøt: "Tenk ikke på de andre, lukk øynene og være alene innfor Gud mens vi synger: "Gi oss o, Herre, åpne øyne"."

En prest laget en gang en julekrybbe der også dyrene smilte. "Hvorfor tror dere at dyrene smiler?" spurte presten barna sine.
Etter en lang stund, svarte lille Per:
"Det er fordi de er av papp"

Menighetsrådet skulle ha møte hos soknepresten, men det hadde kommet ganske mye snø og veien var dårlig oppmåket. Menighetsrådsmannen spurte medlemmene om de hadde en god sang å foreslå mens de prøvde å komme fram. Jensen svarte:
"Han har aldri kunnet skuffe."

Så var det presten som hadde vært i en vanskelig menighet i 20 år. Da han ble pensjonert fikk han imidlertid den oppmuntringen at de ville at han skulle gi ut prekene sine. Men presten måtte takke nei, da han ikke greide å bestemme seg for hva boken skulle hete. "Perler for svin" eller "Sådd på steingrunn".

Det fortelles om generalsekretær Johan M. Wisløff at han likte så godt å preke i Mandal kirke.
"Hvorfor det?" ville en kollega vite.
"Jo, for det er så lang vei opp til prekestolen, dermed får jeg så god tid til å forberede meg."

Den første middagen i Arken nærmet seg slutten. Noah strakte seg etter et eple, bet i det og fikk se en mark som hadde gjemt seg i kjernehuset. "Du milde!" utbrøt han. "En blindpassasjer."

Den nye forstanderen i en av våre frikirken var bundet av menuskriptet sitt, og det fikk han endel kritikk for. En søndag bestemte han seg for å prøve uten. Han hadde valgt teksten om da Jesus mettet 5000 med fem brød og to fisker. Men nervøs som han var, kom han til å si:
I dag skal vi høre om det store underet da Jesus mettet fem menn med 5000 brød og 2000 fisker." Det ble endel latter i salen og en frimodig sjel ved navn Jakobsen bemerket tørt: "Det skulle vel også jeg ha klart."
Neste søndag ville forstanderen rette opp fadesen forrige søndag, og valgte samme teksten igjen. "I dag skal vi tale om da Jesus mettet 5000 mann med 5 brød og 2 fisker. "Hadde du klart det, Jakobsen?" sa han og henvendte seg til ham.
"Å ja, jeg hadde bare brukt restene fra forrige søndag."

En notis i et menighetsblad:
"Vinnerne av julemessens lotteri er hengt opp i menighetshuset."

Sognepresten hadde etter mye mas fra menigheten kjøpt seg mobiltelefon. For å få en stadfestelse på at dette var i samsvar med Guds vilje, fant han på at han skulle slå opp i Landstands reviderte salmebok på de tre siste sidrene i nummeret. Han kom i stor tvil da det viste seg å være salmen:
"Herre, jeg har handlet ille."

Så var det klokkeren som pleide å be inngangs- og utgangsbønn. Men en søndag gikk det litt i surr for ham, så han bad til avslutning:
"Herre, jeg er kommet inn i dette ditt hellige hus - a, unnskyld."

Presten var blitt invitert i et selskap hos dommeren. Da det led utpå kvelden spurte presten om ikke dommeren fikk samvittighetskvaler når han dømte et menneske til fengsel på livstid.
"Kjære venn," svarte dommeren, "hva føler du når du vier folk?"

Send meg gjerne flere vitser til denne siden!